rblog

De fire siste postene på Kjentmannsmerket

Vigdis og jeg har nå fullført Kjentmannsmerket 2024- 2026 som Skiforeningen har satt ut akkurat i tide før de 31 mai 2026 slipper nye poster. Vi har hatt mange flotte turer, alle postene kan du se her https://hellem.org/filer/2024-2025.html Siste økta ble tatt helgen 24-26 april. Turen startet fra Frognerseteren og gikk til DNT Kobberhaughytta, med oppredde senger og 3-retters middag.

Dag 2 så gikk vi via Appelsinhaugen og var innom Kikut for å kjøpe Solo og nyte sola. På vei ned fra dagens første post Post #28: Gammelt triggerpunkt på Rolighaugen, så kom det et kort og intents snøvær sammen med mye vind. Så kom jaggu sola igjen. Sekkene ble satt igjen i krysset mellom Heimtjern og Kringla – så gikk vi en runde, først til Post #19: Rasteplass nord i Butleren og så dagens siste som var Post #20: Våpentransport fra Huldretjern til Skøyen. Så tilbake til sekkene og sette retning mot Stuevannsdalen hvor jeg hadde sett ut en mulig teltplass. På veien Kringla fikk vi dagens andre og enda mer intense snøbyge, hvor det umiddelbart etterpå gikk bratt opp til veien gjennom Stuevannsdalen. Nevnte dal viste seg å være et dårlig valg, for det første var det snø gjennom hele dalen, også på veien. Noen god teltplass var det heller ikke, mitt forslag om å campe midt på en tørr flekk på veien ble nedstemt, og vi gikk videre ned til Øvre Lysedammen og la oss til rett øst for Smedmyrkoia. Det var kaldt, maten ble fortært i le for vinden og så kom vi oss i soveposen.

Dagen etter ble frokosten kjapt fortært i teltet, så pakket vi ned og begynte å vandre mot vår siste post som var Post #12: Løkebergseter. Vei via Skansebakken og så sti opp mot Løkebergseter. Lunsj ved utkanten av naturvernområdet som Triungsvanna er en del av. Siste post ble kjapt sjekket ut, så gikk turen via Haslumseter kapell, suppe på Brunkollen turisthytte før siste etappe ned mot Ila ble fullført.

Flott helg, nesten 6 mil til fots gjennom Nordmarka, Krokskogen og Bærumsmarka.

Tur til DNT Budalsvika med 3 ungdommer

Torsdag 30 april var planen å gå med Iver, Halvor og Agnar fra Remnevannet til Budalsvika https://ut.no/hytte/10352/budalsvika, men jeg bomma litt så turen startet på stien litt lengre vest som starter fra Sund, så istedenfor ca 11 kilometer så ble det 15, og svarte natta før vi var fremme, men – det er god trening for gutta det.

Vi var innom Tomte-Elias’ hule

Det ble også en god fangst på Wandrer.earth, over 30 nye kilometer. Været var også flott, varmt – og jeg badet både fredag og lørdag (sant og si så vasket jeg meg, men det innebar å bade så det teller), mens Halvor ville heller kaste fiskesprett på vannet som beskrivende nok heter Langtjern.

Her passerte jeg høyeste punkt på stien, Høgestang, som du finner omtalt her https://ut.no/turforslag/1112156206/fottur-fra-remnevannet-til-budalsvika

Running to Sweden

After a very short review of the map my conclusion was that running Flyktningeruta – the refugee route – from home to Sweden should take about 4 hours…a rough gestimate. I need to do better next time…I did spend almost 7 hours on the 46 kilometers from home to Sukkerveien just across the Swedish border. During that time I had stopped and asked for refill of water, the weather was nice and very warm, so all my water was long gone after just 20 kilometres. After about 4 hours I had a mental breakdown, but a quick stop eating chocolate and drinking Coca Cola was just what I needed to go all the way to where I had agreed that Elin should pick me up. Needless to say I went to bed early and stayed there to almost half past eleven today…

Here crossing the border to Sweden after about 6 hours and 30 minutes. Imagine me finding it hard, then think about those who was forced to do the walk in the shelter of darkness during WW2, maybe it was winter and they also had to carry as much as they could manage.

Read more about Flyktningeruta and find a map at the website to Directorate of Cultural Heritage

Backhoe loader maintenance

Last year I did replace the rubber gaskets for on the backhoe, then realized that the sylinder on one of the stabilizers had to be fixed. Got help from a friend who knows how to do such, the result was prima!

Mounted and ready for work

…but must admit that I already have realized that I need to replace the rubber gaskets on the other stabilizer as well.

Changing the drive belt on the flail mower

Me and my father pretty happy after having been able to fit the middle drive belt on the flail mower. The outer ones was pretty straight forward, those we could manage to fit together by hand, but the middle one was to heavy. So, we fitted it as much as we could by hand, then my father kept it in position using a long plank – safety always first – then I started the PTO. The tractor struggled a little bit, just to confirm that we would never have been able to do it by hand, and then…smack!! The belt fitted like a glove!!