rblog

Aktiv Dödshjelp på Nationalteateret

Bli med når Norges farligste band skriver punkhistorie på Nationaltheatrets hovedscene.

Det er duket for et unikt møte mellom to kulturer som sjeldent deler scene, når bandet Aktiv Dödshjelp inntar Nationaltheatret søndag 31. mai.

– Vi har alltid hatt en dragning mot det storslåtte og det teatrale, men å få stå på hovedscenen på Nationaltheatret så vi ikke komme. Heldigvis flasser malingen av veggene og taket ramler snart ned, så veldig langt unna en punkekjeller er vi ikke. Lysekrona skal vel være mulig å dingle litt fra også, sier bandet i en felles uttalelse.

16-årsgaven til Iver var todelt, i går første del – jeg tok han med meg på konsert med Aktiv Dödshjelp https://aktivdodshjelp.com/ på Nationalteateret. Jeg tror faktisk aldri jeg har vært der før, for et lokale å ha punkkonsert i! Konsert med innslag, blant annet av Thorbjørn Harr, flott opplevelse

Tekst fra låta “Gå med kniv”

instagram post #485

#solokonsert med @erlendropstad på #åskulturhus – alle ungene med, det var også @vigdismoerland @siljematre og @veronikammatre Flott konsert!! #erlendropstad #erlendropstadkonsert #erlendropstadsolo

instagram post #410

#konsert på #rockefeller i går med #theseptemberwhen #terningkast6 sjukt bra (enda bedre enn forventet) De gamle låtene var som om de var nye. Vil se de flere ganger!!!

Vigdis (Instagram @vigdismoerland)

instagram post #401

Først #seriøs med #jobb og #presentasjon av oss i #klp og hva vi har gjort med #splunk #observability og deretter #mingling med andre på #heidis og så #derpepperngror før #konsert sammen med @mazeking og @kialuise -det var #disneylandafterdark – #fett , men nå hjem til #mor

Konsert med Tenacious D

Sammen med Roy, så tok vi turen for å se på Kyle Gass og Jack Black (dobbeltgjengeren til Kent), som sammen er Tenacious D – knall konsert!

Roy (instagram @royzvoice)

The 100 Greatest Metal Albums of All Time – #56

The Dillinger Escape Plan, ‘Calculating Infinity’ (1999)

Well, what could I say?

“It sounded disgusting, but we did it, and maybe we finally took that to the nth degree with this album.” But the album’s greatness didn’t just stem from the lurching, spasming rhythms, or the disjointed harmonies, or the way Weinman’s guitar sometimes sounded like a circular saw cutting steel. There was an underlying logic, a sense of structure that lifted songs like the cathartic, improbably catchy “

Need to find another cup of tea

Hjem